Tekstiltesting

Martindale slitasjetest
Gjennom 70 år har ”The Martindale abrasion test” vært den mest brukte standard for testing av tekstilers slitestyrke. Maskinen ble oppfunnet like før andre verdenskrig da Dr.J.G Martindale ble bedt om å konstruere en maskin til å teste sliteegenskapene til et tekstil som skulle beskytte mot gassangrep, Maskinen ble opprinnelig utviklet for testing av ordinære flatvevde tekstiler, men brukes i dag på likt og ulikt av stoffer, blant annet luv-tekstiler. I det hele tatt alt som utsettes for slitasje, også tepper, klær - ja til og med til testing av tannbørster.
I Martindale maskinen plasseres sirkelrunde tekstilprøver med nøy­aktig 38 millimeter i diameter. Stoffprøvene spennes fast og gnis mot et standard slitestoff. Fire slike sirkler med prøver testes samtidig. Slitetasjemotstanden vurde­res etter hvor mange gnidninger som må til før det oppstår trådbrudd eller at all luv er borte for luvtekstiler. Testen stoppes når det er oppstått to trådbrudd.

Pilling
Også her brukes Martindalemaskinen, men maskinen stilles om slik at den gjør en litt annen bevegelse. Samme slitasjestoffet som ble brukt for slitasjetesten benyttes. Tre prøvestykker skjæres ut og overflaten som testes har en diameter på 90 mm. Prøvestykkene blir så gnidd mot hverandre og stoppes ved 500, 1000, 2000 og 5000 omdreininger for bedømmelse. Skalaen går fra 1 til 5 der 1 er svært mye nupper og 5 er ingen.

Lysekthet
Stoffenes lysekthet måles i et apparat som simulerer dagslys. Her utsettes stoffene for ultraviolett stråling. Under testingen blir stoffprøver sammenlig­net med åtte forskjellige blåfargede ullprøver etter en internasjonal blå­skala. Det beste mulige resultatet er 8, mens det dårligste er 1. Den samme metoden brukes til å teste lær, plast og gummi, maling, trykkeri­farger, kosmetikk og en rekke andre materialer.

Fargeekthet
Denne testen beregner stoffenes fargeekthet i forhold til vann, saltvann og svette og simulerer en som sitter i en sofa i 4 timer med svett rygg. I en test legges det gjennombløtte teksti­let i kontakt med et refe­ransetekstil og det påføres et bestemt trykk i 4 timer ved 38 grader C. Det sjekkes så om fargen smitter over på referan­setekstilet.
I en annen test gnis et hvitt tekstil mot det som skal testes for å sjekke om fargen går av ved gnidning, f.eks. når man tørker av sofaen med en våt klut. Når prøvene tørker blir de målt mot en gråskala og gitt karakter på en skala fra 1 til 5 der 5 er best.

Sømskridning
Sjekker om det vil oppstå glis i sømmer når tekstilet blir sydd sammen.
Mottakskontroll
Selv om det er utført en test er dette ingen garanti for at kvaliteten fra leverandøren vil holde seg slik i all framtid. Derfor er det viktig at bedriftene også tar stikkontroller av teksti­ler og huder som kommer inn. Erfaring viser at parti kan variere og slike tester vil være den beste garanti for at man leverer kvalitetsmøbler. Som et eksempel kan det nevnes at en bedrift for en tid siden sendte ut på markedet salonger fra et hudparti der kvaliteten var så dårlig at mesteparten kom tilbake etter tre måneder. En test til noen hundrelapper ville avslørt dette, og er en billig forsikring for å gardere seg mot reklamasjoner.